Det første jeg vil gjøre er å takke for et interessant og lærerrikt pedagogikk halv-år. Vi har hatt mange fantastiske forelesere innom, som hver for seg har hatt et stort inntrykk på de fleste studentene i klassen.

Den forelesningen som jeg tror jeg hadde hatt mest nytte av, var jeg ikke på, nemlig “Mobbing”. Men etter å ha lest boken til Terje Forsberg, som var foreleser den dagen, har jeg fått et nytt syn på mange ting i skolen. Til eksempel det Terje sier om at elever ikke skal ha anmerkninger, for de kan ha blitt mørbanket kvelden før, og grunnen til at de da har kommet for sent til skolen, kan være at de ikke har sovet noe den natten. Boken til Terje Forsberg bør bli integrert i skolen som en del av undervisningen. Da er jeg rimelig sikker på at flere av elevene tenker seg en ekstra gang om før de mobber.

Ellers var timen om sønnen til Asbjørg Bekkevoll veldig interessant. De timene som har et personlig preg, som ikke har altfor mye teori men mestopplevelser fra det virkelige liv, gir ihvertfall meg veldig mye. Man kan si så mye teori man vil, men så lenge det ikke blir utført i praksis er ikke teorien nødvendig i det hele tatt. Derfor er personlige opplevelser en viktig del å få med seg i slike forelesninger.

Jeg vil absolutt anbefale dere å ha denne typen undervisning og eksamensform også neste år. Jeg er hundre prosent sikker på at elevene lærer mer av dette, enn å bare følge med på en forelesning(som man egentlig ikke trenger å følge med på). Det å tvinge studentene til å skrive et foredrag for hver forelesningen har rett og slett vært en genistrek.

Thorbjørn Karlsen begynner dagen med en informasjon om dagens opplegg.

I dag skal vi ha en forelesning om hva vi skal ha kunnskap om, og hva som kan vente oss når vi skal ut å jobbe i skolen. Mentorer er her et nøkkelord.

Disse personene skal bidra til oppfølging, og være mentorer for de som trenger det. Mentorene blir et støttestillas for de som skal ut i jobb. De skal utvikle kompetansen som vi allerede har, de er ikke der for å lære bort, men som sagt utvikle lærere.

 

Det er flere intensjoner med dette programmet. For det første skal dette programmet bidra overfor skole- og barnehageeiere med oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere.

De skal også bidra til at flest mulig nyutdannede lærere får en kvalitativ god veiledning, og at de reflekterer over egen praksis, og utvikler seg, og fortsetter i yrket.

Videre vil de bidra til utdanning av mentorer i skoler og barnehager, og utvikle samhandling og kunnskapsdeling mellom yrkesfeltet og utdanningene.

Til slutt skal de bidra til faglig kvalitet og relevans i lærerutdanningen.

 

Målgruppen som de skal treffe er:

• Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn- og videregående skole.
• Nye lærere i vikarpool
• Nye lærere i korte og lengre vikariater
• Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger

 

 

Det er lagt vekt på flere temaer i veiledningen. Hvordan være en tydelig voksen, bedre forståelse av barna, kvalitetssikre kunnskapen, klasseledelse og oppfylling av krav og forventninger.

 

Rektor på Gressvik Ungdomskole Erik Otto Lund forteller videre om Skolens syn på den profesjonelle lærer.

Han har vært rektor i to og et halvt år. Denne ungdomskolen er kjent for god oppfølging og veiledning. De er også strenge, og våger å si ifra når de ikke tror en student egner seg til å bli lærer i fremtiden. Studenten som har praksis på dette stedet, har gitt gode tilbakemeldinger på praksisen sin.

Erik mener at lærerne har flere ulike ”oppdrag”. Med dette mener han hva en lærer bør kjenne til og kunne. Oppdraget Er Læringsplakaten.

Lærerne må kjenne planverket. Planverket inneholder både Kunnskapsløftet og Opplæringsloven. Vurdering er veldig sentralt. I Kunnskapsløftet er den generelle delen, læringsplakaten og fagplandelen noe som rektor Erik mener en lærer skal kunne på rams.

Lærere har mye å gjøre, og det forventes mye av dem. Det betyr at de må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rett for tilpasset opplæring.

Overordna målet til lærerne kan samles i en setning: LEGGE TIL RETT FOR LÆRING.

Læreren skal være lederen av elevenes fellesskap. Følgende punkter mener Erik Otto Lund er ekstremt sentralt:

• tydelig voksen
• ta avgjørelser i klasserommet
• tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn klasserommet
• forbilde
• reflektere rundt begreper
• sterk faglig
• lojal
• kjenne oppdraget
• autoritær
• tenke gjennom rolla si
• hvordan lærer vil du være
• være en del av organisasjonen
• håndtere elever, kolleger og foreldre
• engasjert

 

Til slutt. Undersøkelser viser at den faktor som teller mest for elevene er læreren. Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på!!

 

Da er forelesningen kommet til to nyutdannede lærere forteller om sitt første møte med skolen. Forelesere er Kristin Eriksen og Marius Olsen.

 

Det første du møter er et jobbintervjuet. Marius var på to jobbintervju, og havnet som lærer i Hobøl Kommune. Han fikk undervisningsansvar i musikk, selv om han ikke hadde den rette kompetansen. Han synes dette var slitsomt, men følte han mestret det.

Andre året hans fikk han ansvaret for sin første hele klasse. I ettertid fikk han vite at han hadde fått en klasse ingen ville ha, men det gikk bra.

Han ble behandlet som en fullverdig lærer med en gang han kom inn på skolen. Dette førte til at han brukte veldig mye tid på å spørre andre lærer om hva han skulle gjøre.

 

Kristin Eriksen sa ifra med en gang hva hun ikke ville undervise i. Derfor fikk hun en jobb som var tilrettelagt for akkurat henne. Hun fikk jobb i 1. klasse, noe som var perfekt da hun hadde jobbet 2 år i barnehage fra før. Hun er nå inne i et vikariat på ett år. Det at hun bare har et vikariat, gjør at hun ikke er sikker på hva som venter henne neste år.

Da foreldresamtalene kom, var nervøsiteten på topp. Men etter hvert som samtalene ble unnagjort, ble hun bare sikrere og sikrere i det hun snakket om.

Den største forskjellen mellom å være student og jobb er at ute i jobb er det ikke ekstremt mye mer å gjøre, selv om mytene sier det. Dette forutsetter at du jobber med fagene på høgskolen.

 

Denne forelesningen har gitt meg et inntrykk av hvordan man som nyutdannet lærer møter skolen. Det har idag vært to ulike historier fra to lærere av motsatt kjønn, som har lært meg hva man kan møte i skolen.

Det er veldig spennende å høre hva som kan møte en ute i skolen, og er helt nødvendig. Hvordan vi kan takle ulike utfordringer er helt avgjørende for hvordan man utvikler seg som lærere.

En ekstremt interessant dag, som jeg har lært mye av. Samtidig er dette en utfordring som enhver lærer takler ulikt, så noe fasitsvar på hvordan man skal møte disse utfordringene, er det ikke.

Foreleser for dagen er Høgskolens egen Kari Spernes, som skal forelese om den flerkulturelle skolen.

Dagens nøkkelbegrep:

• Migrasjon
• Identitet
• Kulturforståelse
• Innlemmingsstrategier
• Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

 

Strategiplanen – likeverdig opplæring i praksis. Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsingen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene.

 

En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet.

 

Innvandring sees ofte på som et nytt fenomen. De tankene vi hører og ser i dag, har også eksistert helt tilbake til år 1000. Ulike grupper har hatt ulik innflytelse i Norge.

Hele tiden har den norske befolkningen vært redd for det ukjente(innvandrerne). Mange av argumentene mot dette har vært konkurranse.

Integreringsproblemer er et sentralt begrep nå for tiden. Innvandrerne som nå kommer til Norge, bør passe inn, både når det gjelder utdannelse og språkmessig.

 

Stortingsmelding fra 1969: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge. Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetens side legges minst mulig hindringer i veien for dette”.

I 1975 derimot blir det innført innvandringsstopp.

 

De siste 20 årene har antall utlendinger i Norge steget kraftig. Fra å være en prosentandel på 3 i 1986, har vi i dag(2006) en prosentandel på 9. Den største andelen er ikke-vestlige innvandrere som ligger på 6 %, og har steget jevnt og trutt siden 1986. Vestlige innvandrere har holdt seg noenlunde likt siden 1986, og har en prosentandel på 3 %.

 

Grunnen til at det forekommer innvandring er for det første knyttet til jobb. Spesialister som kan gjøre oppgaver som ikke noen i dette landet kan gjøre. Dette er gunstig for de som kommer inn i landet, da det er ekstremt mye mer å hente i form av penger i dette landet.

Antakeligvis det mest ”vanlige” formen for innvandring er flukt fra, forfølgelse, fengsling eller krig. Siden det har vært, og er uroligheter rundt om i balkan-området, og i enkelte av de afrikanske landene.

Utdanning derimot, er det ikke så mange av. Noen er det, men det er veldig vanskelig å få plass i norske skoler, mye på grunn av økonomi.

Til slutt er gjenforening også en grunn til innvandring. Her har deler av en familie blitt igjen i et krigsherjet område.

 

Migrasjonsprosesser: Hjemlandet – Reisen – Det nye landet.

 

Identitet: Individualitet, familie, slekt, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion, livssyn og politikk.

 

Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv.

 

Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til. For eksempel en somalisk gutt som føler seg tilhørlig i et somalisk miljø.

 

Vanlige tilhørligheter som ofte blir omtalt er religiøs, etnisk, klasse og yrke. Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørlighet som føles truet. Det er to måter å møte denne trusselen på. Enten så bekjenner man seg til den, eller så prøver man å skjule den.

 

Kultur: Ytre kjennetegn(som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn(som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

 

Den flerkulturelle skolen har i dag vært tema som nevnt ovenfor. Dette er et tema som er ekstremt viktig i den norske skolen, da det er mange ulike kulturer blandet inn i skolen.

Hvordan man skal møte flerkulturelle elever i skolen er ikke lett, og det er noe vi har lært i denne sesjonen med Kari Spernes.

Er det noe som er nesten hundre prosent sikkert, så er det at man møter flerkulturelle elever når vi som lærere trer ut i jobb. Da er det viktig å ha kunnskaper om kulturer og forståelse av deres væremåte.

ADHD 26.03.08

 

Forelesing med Tormod Jørgensen. Han er rådgiver og sexolog. Han er rådgiver i Fredrikstad kommune.

 

Lærer har mange utfordringer i skolen som de må forholde seg til. I skolen er det barn med adhd, asberger osv. Enhver har rett til tilpasset undervisning etter deres forutsetninger og muligheter.

Når slutter tpo, og når begynner spesial pedagogikken..?

Tpo kan bety at man ikke trenger paragraf 5(gir rett til spesialundervisning). Alt skal være tilpasset den enkelte.

Hva kan læreren gjøre for at en elev som ikke vil være med i ringen som de andre elevene sitter i, når eleven bare vil gå rundt for seg selv?

• Ikke bare bruke det verbale
• Komme tett innpå eleven. Fornuftig å komme innpå han/hun for å forstå den enkelte.
• For eksempel når man skal rope at det er middag. Bedre da å gå inn til barnet og fortelle at det er middag enn å bare stå i første etasje å rope at det er middag.

 

Viktig med kognitive forståelser. For eksempel med den røde mannen i trafikklysene. Dette er ikke noen problemer for et barn med ADHD, men kan bli et stort problem hvis det er støyende omgivelser. Han vil da ikke være konsentrert nok til å huske at en ”rød mann er en død mann”. Men med et barn med autisme byr dette på større problemer.

 

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for.

• Nivå 1. Klasseteam/trinnteam

Drøfting av eventuelle bekymringer for elever.

Hva skal gjøres?

-         Beskrivelse av utfordringer. Viktig å ikke bare være deskriptiv, men man bør se på hva grunnen kan være. Trøbbel i hjemmet osv.

-         Observasjon og kartlegging. Ikke vær subjektiv, men objektiv. For eksempel Petter slo Knut to ganger mandagen før påske.

-         Foreldresamarbeid. Er det blitt gjort noe tidligere.

-         Meldeskjema til ressursteam fylles ut.

 

• Nivå 2. Ressursteam/tverrfaglig team

Drøfting av saker

Hva skal gjøres

-         Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/tverrfaglig team

-         Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag

-         Fordeling av oppgaver og observasjon

-         Videre kartlegging og observasjon

-         Evaluering av allerede igangsatte tiltak

-         Målsetting og nye tiltak

-         Veiledning til kontaktlærer/team

-         Elevsamtaler

-         Foreldresamarbeid

-         Evt. henvisning til PPT

 

Petter fikk beskjed om å gå inn fra friminuttene 3 minutter før de andre elevene. Dette førte til at hans voldelighet mot de andre elevene ble redusert til 0. Er også andre tiltak som kan gjøres. Det at kanskje Knut sitter ved siden av Petter, kan også føre til at Petter blir veldig provosert av Knut. Derfor kan et flott tiltak være å flytte Knut til et annet sted i klasserommet, og heller sette en elev som han kommer overens med ved siden av han. Men uansett så kan ikke voldelig atferd aksepteres, så dette må ordnes opp i med foreldre og/eller hverandre.

 

• Ressursteamet består av

-         Representanter fra ledelsen

-         Spes. Ped koordinator

-         Sosiallærer

-         Evt. andre med større ansvar for spesialundervisning

-         PPT

 

• Tverrfaglig team består av:

-         Ressursteamet

-         Helsesøster

-         Representant fra Barnevernet

-         Representant fra politi

-         Representant fra utekontakten

 

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad

• Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt
• Ressursmøter eller tverrfaglige møter
• Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet.
• Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøte
• Pedagogisk rapport legges ved henvisningen
• Henvisningen behandles i PP-tjenestens distriktsteam
• Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt

 

PPT’s videre arbeid

• PPT foretar en sakkyndig uttredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet

-         Foreldresamtaler

-         Observasjon

-         Kartlegging(prøver)

 

PPT utarbeider en sakkyndig uttredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.

 

• Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning
• Foresatte skriver melding om behov for spesialundervisning etter opplæringsloven § 5.1 i samarbeid med skolen
• Skolen utarbeider individuell opplæringsplan(IOP) for eleven
• PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av melding om behov og IOP.

 

Petter er nå ikke voldelig, men har begynt å stikke av fra undervisningen og skolen. Nå er det igjen krav til metode og krav til kartlegging.

 

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold

En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak

 

Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre.

 

Hoveddelen av utredningsarbeidet gjøres av PPT. BUP stiller diagnose.

 

ADHD står for: Attention- deficit hyperactivity disorder. Kjernesymptomer i ADHD er hyperaktivitet, impulsivhet og uoppmerksomhet. Andre betegnelser for ADHD er Hyperkinetisk forstyrrelse, DAMP og MBD.

 

Diagnosekriterier. Må ha minst 6 av 9 for å få diagnosen.

-         Overser detaljer, slurvefeil

-         Vansker med å opprettholde oppmerksomhet

-         Synes ikke ofte å ikke høre etter

-         Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver

-         Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter

-         Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver

-         Mister ting

-         Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse

-         Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

 

For hyperaktivitet. Også her 6 av 9 for å få stilt diagnose

-         Urolig i kroppen eller med hender/føtter

-         Forlater ofte plassen sin

-         Generell rastløshet

-         Støyende i frie situasjoner

-         Ofte på farten

-         Snakker for mye

-         Buser ut med svar

-         Vansker med å vente

-         Avbryter og forstyrrer andre

 

Vanlige lærevanske-symptomer

-         Generell underyting i forhold til evnenivå

-         Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster

-         Variabel i dagsform, humør og motivasjon

-         Impulsiv arbeidsstil

-         Prosesseringsvansker: sent tempo eller for raskt

-         Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

-         Vansker med skriftlig framstilling

-         Lesevansker

-         Har kunnskaper, men vansker med å anvende dem

-         Minnespenn/arbeidsminne

-         Eksekutive vansker(organisering osv.)

-         Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

 

Lærerrollen – holdninger og leveregler

-         Vurder egeninteresse av å arbeide med elever med ADHD

-         Vurder og tilrettelegg fysiske rammefaktorer

-         Skap klarhet, oversikt og struktur

-         Oppdatert kunnskap om ADHD

-         Godt forberedt – plan a. plan b, osv.

-         Ha tro på eleven

-         Organiser nødvendig faglig samarbeid

-         Sørg for administrativ støtte

-         Styrk elevens selvbilde

-         Gi tilrettelagte prøver

 

Tiltak for elever med ADHD og lignende diagnoser

• Fysiske og sosiale rammebetingelser
• Beskjeder formidles en av gangen
• Direkte instruksjoner
• Å forebygge – føre var prinsippet
• Ha reserveplaner i bakhånd
• Skap forutsigbarhet ved rammer og planer
• Gi alternativ løsning til å slippe løs uro
• PC
• Anerkjennelse og forsterkning

 

I dag har vi godt igjennom hvordan man kan takle barn med ulike diagnoser i skolen, med særlig vekt på ADHD. Vi har fått et veldig godt inntrykk av hvordan man som lærer skal angripe denne form for utfordring.

Vi har videre fått vite hvilke tiltak som benyttes i skolen i form av ressursteam osv. Dette er noe jeg helt klart kommer til å tenke på når jeg selv kommer ut i skolen for å undervise. Jeg har selv, i min egen praksis, opplevd en elev med sterk ADHD. Ved hjelp av denne undervisningen har jeg da fått innblikk i hvorfor akkurat dette skjer i hodet på eleven. Det er ikke alltid lett å takle noe som man ikke har nok kunnskap om. Men i våres praksis har det hele tiden vært en ressurs på denne eleven, så det verst har nok vi blitt skånet fra. Uansett var det en fin erfaring å ha med seg hjem fra praksisen.

Alt i alt synes jeg det har vært nok en fin dag i pedagogikken, og som vanlig har jeg lært ting jeg ikke kunne fra før(det er vel noe man skal også). Må få takket Tormod Jørgensen for en fantastisk forelesning

ADHD i et inkluderingsperspektiv, 11.03.08

 

Foredragsholder for dagen er Asbjørg Bekkevoll.

Hun forteller først om sine egne erfaringer med sin sønn Theodor

 

Theodor(11 år)

• Hadde cp
• Bodde på sykehus i 3 måneder
• Foreldrene kom i tidsklemme, Theodor tok mye tid.
• Sammenbrudd før ungen var 1 år
• Kontinuerlig på sykehuset i Fredrikstad.
• Tidlig utfordringer med å tygge og svelge
• Synsvansker
• Han snakket tidlig. ”Det er urettferdig, ikke ta fra meg leken!”
• Innoperert en pumpe under huden i magen, for å dempe smertene.
• Timene Theodor får ved de ulike klinikkene, blir lagt tidlig på dagen(fra 11.00 – 13.00). Selv om de har sagt klart ifra at de gjerne vil ha timene seinere på dagen, for at han skal bli inkludert i skolen/barnehagen.
• Må ha fysioterapi 3 ganger i uken, men de har valgt å ikke ta de timene. Dette fordi at dette tar for mye tid. Det valgte han selv.

 

Asbjørg kjøpte engang en trampoline, og la ut skjøteledning med dobbelt vaffeljern i hagen. Dette ble gjort for at Theodor skulle få kontakt med andre barn. Han ble satt i midten av trampolinen, og følte at han var med på leken.

 

Hva er vi som foreldre mest redd for.

Det at barnet ikke får kontakt med andre barn. At de blir sittende alene i friminuttene, og at de blir deprimerte. Hvis dette skjer vil barnet automatisk få smerter, om ikke bare fysisk som allerede er der, men også psykisk.

 

Hva er vi mest opptatt av?

Livet blir normalt, og man kan gjøre ting som alle andre kan. Jobbe som alle andre foreldre, og få ungen inkludert i skolen/barnehagen. Ikke få barnet isolert fra omverdenen, man må ikke være redd for å vise han fram som han er.

 

Theodor er ekstremt sportsinteressert. Han er på alle Fredrikstad kampene. Han kan ikke feste blikket på fotballbanen, men han har en propp med Radio Fredrikstad på øret, så han får med seg kampene. Han er veldig god i matematikk, og kan alle resultatene i tippeligaen og adecco-ligaen, og kjenner navnene på alle spillerne.

 

Ting han sier er:

• ”Ta ikke fra meg leken…”
• ”Fort, fort, jeg vil være med…”
• ”Jeg vil ha noen å leke med…”
• ”Jeg vil gjøre det jeg har lyst til…”

 

Alt som skjer på skolen blir loggført i samarbeid med Theodor. Han sier hele tiden hva som foreldrene skal skrive om den respektive dagen.

 

Siden man som elev kommer til å tilbringe ekstremt mye tid i skolen, er det viktig at skolen tilpasser undervisningen. Et annet sentralt begrep er inkludering.

 

I skolen blir undervisningen tatt opp på mini-disc. Theodor får senere da han kommer hjem, discen på øret mens han ligger i senga. Da han er ferdig, kommer foreldrene inn og stiller 10 spørsmål som han da skal svare på. Dette fungerer utmerket, og han lærer godt.

 

Han har i tillegg fått et verv i Skogstrand FK smågutt 12. han er blitt assisterende oppmann. Han er med på alle treningene og kampene. Til og med når de er på turneringer og sover i gymsal, er han med.

 

Han har et gryende ønske om å bli fotballkommentator. Han har også lufta tanken på å bli modell for et blad med hjelpemidler, og også om å bli forfatter.

  

Denne forelesningen av Asbjørg Bekkevoll har gjort et helt utrolig inntrykk av hvordan en forelder kan ha det med et barn som lider av en fysisk sykdom.

Å ha CP i skolen er en veldig stor utfordring, både sosialt og helt sikkert med seg selv. Selv om jeg trodde at vi skulle ha en forelesning om ADHD i dag, så synes jeg, egentlig uten å ha hatt om ADHD, at dette muligens har vært en mer givende dag. Det å høre fra en forelder om sin sønn, er meget gripende.

Jeg føler ikke etter i dag at jeg kan så veldig mye mer om akkurat dette temaet, men det har vært en fantastisk reise inn i livet til Asbjørg. Slike dager burde vi absolutt hatt mer av.

   

Dysleksi med Marianne Grøner, generalsekretær i dysleksiforbund. 

Marianne Grønner er ikke pedagog.

 

Hva er dysleksi?

• Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

 

Fonologisk vanske: Du har problemer med lydsiden i språket. Problemer med å knytte lyd til tegn.

 

Dyslektikere leser bokstavnavnet, og ikke bokstavlyd. For eksempel hvis bokstaven a står flere ganger etter hverandre.

 

Det stilles for lave krav til dyslektikere. Dette kan føre til at de ikke utvikler seg slik de skal.

 

Logostesten er en dyslektikertest som brukes i 3. klasse. Dette er en diagnostisk test. PPT er uenig i dette.

 

Karakteriske vansker for elever med dysleksi.

• Arbeidsminne – Gis elevene flere beskjeder, så vil de med dysleksi ikke få det med seg. De blir ofte veldig bråkete.
• Korttidsminne
• Lagringsminne

-         Gjenkjenning

-         Gjengivelse

-         Reproduksjon

 

Andre vanlige vansker

• Gruppering/kategorisering
• Likheter/ulikheter
• Håndskrift/finmotorikk
• Også samgang med grovmotoriske vansker – Klønete unger

 

Problemer med å forstå språk

• Begrepsgrenser
• Ordforrådet

 

Samgang med andre vansker

• Spesifikke språkvansker – Elever som har problemer med å forstå språk. 3-7 % av befolkningen.
• ADHD og ADD – Dette forekommer ofte i sammenheng med dysleksi.
• Asperger
• Allergi
• For tidlig fødte barn

  

Tileggsvansker hos elver som ikke får hjelp

• lav selvtillit
• Angst
• Depresjoner
• Konsentrasjonsproblemer

 

Forutsetninger for motivasjon( tatt fra Vigdis Refsahl Bredtvet ved kompetansesenteret)

• Forventninger om å få til(selvtillit)
• Opplevelse av mening(indre motivasjon)
• Forutsigbarhet(trygghet)
• Kontroll(medbestemmelse)
• Støtte i læringsprosessen(felles mestring)
• Positiv attribusjon(egen bekreftelse)
• Tilbakemeldinger(konkrete bekrefteleser)

 

                   Seg selv                         Ytre forhold

Kontroll – Innsats og strategier – Arbeidssituasjonen

Ikke kontroll – evner, flaks/uflaks, indre forstyrrelser – Oppgaven – Lærer, ytre forstyrrelser

 

Viktig for læreren at han gir verktøy slik at eleven gjenopptar kontrollen. Motivasjon er ekstremt sentralt.

 

Hvor mange har lesevansker? ( ingenting med dysleksi å gjøre)

• 20 % av dem mellom 16-20 år
• 40 % av de som har status som arbeidssøkere
• 43 % av de ikke vestlige innvandrere
• 50 % av de som er på ulike trygdeordninger
• 53 % av hjemmeværende
• 23 % av de yrkesaktive

 

Dysleksiforbundet startet ”dysleksivennlig skole” for å dreie fokus til hvordan en skole skal bli dysleksivennlig. Denne skolen ligger i Bodø.

 

Skolen må ha en handlingsplan. Det er viktig å iverksette tiltak, og tilrettelegge undervisningen for de med dysleksi. Det er viktig å ikke undervurdere evnene til elevene, altså at man ikke setter dyslektikerne alene, men at de får mulighet til å bli integrert i klassen.

 

Itp for elevene

• På en ”dysleksivennlig skole” utarbeides det individuelle opplæringsplaner for alle elever med lese- og skrivevansker uavhengig om de har et enkeltvedtak eller ikke
• Planen inneholder konkrete mål og det går klart fram hvordan elevene skal kunne nå dette målet
• Minst to elevsamtaler hvert år.
• Hvis eleven ikke opplever mestring eller hvis foreldrene er svært engstelige, bør det gjennomføres elevsamtaler en gang i måneden.

 

Dysleksivennlig lærer

• Nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte
• m
• Stiller krav til eleven
• Skaper trygt læringsmiljø – elevene slipper å sitte å grue seg for å lese høyt – høytlesing skjer bare etter avtale med eleven.
• Skaper trygghet rundt den enkeltes deltagelse – blir enig med eleven når han/hun er klar til å svare etc.
• Starter timen med å forklare hva som skal gjøres
• Bruker korte setninger
• Gjentar det viktige
• Forklarer på en enkel måte
• Gjenforteller
• Strukturer dagen for eleven
• Lærer eleven studieteknikker
• Oppmuntrer til data i tidlig alder. Undersøkelse har vist at elevene blir flinkere til rettskriving, og at skriften blir penere og mer leservennlig.
• Systematisk retting – fokusere på en type feil om gangen

 

Ulike innlæringskanaler

• Hvordan lærer eleven?
• Viktig å bevisstgjøre eleven på sterke sider
• VAKT

-         Visuell

-         Auditiv

-         Kinestetisk

-         Taktil

Timeplan

• Læringsstiler – Elevene lærer forskjellig, derfor viktig med forskjellige læringsstiler.
• Avslappingsøvelser – Vanskelig å lære når man er stresset. Lærte nye øvelser hver dag.
• Hjernegymnastikk – Visse øvelser gjør hjernen mer mottagelig for læring
• Grammatikk – elevene blir hengende etter hvis de ikke kan de grunnleggende grammatikkene i norsk/engelsk. Spesielt substantiv og adjektiv er vanskelig for dyslektikere.
• Staving – en form for tiltak er å tegne ordet som en form(people som en slags hund). Visualisere ordet.
• Skriving – I engelsk er det mange måter å bytte ut ordet ”then”, som i norsk bruker vi da og så, som også kan byttes ut med andre måter. Sånn er det med uttalige andre ord også. Veldig bra for å utvide ordforrådet.

 

Lesing av bok som skrivestøtte

• Elevene leste boka ”the shadow on the stairs”
• Elevene gjenfortalte etter hvert avsnitt med egne ord
• Elevene ble gjort oppmerksomme på forfatteren.
• Fokus på adjektiv, substantiv osv.

 

Dagen i dag har vi som sett i referatet over gått igjennom temaet ”dysleksi”. Dysleksi er en enorm utfordring i skolen, både på godt og vondt. Noe man er sikker på er at man hundre prosent sikkert kommer til å møte dyslektikere i skolen.

Det vi da har lært i dag er hvordan man kan oppdage dysleksi, og hvordan man skal takle det i skolehverdagen. Men uansett hvor mye man lærer om det, må man møte dyslektikeren ansikt til ansikt i skolen, før man kan takle dem.

Det har vært en god tema-dag, og jeg selv føler meg bedre rustet fram imot mitt møte med dyslektikere i framtiden. Men etter å ha hatt denne dagen, føler jeg meg ikke helt sikker på hva og hvordan jeg skal møte dem. Dette er nok noe man må lære individuelt hva som passer for nettopp deg.

 

Tilpasset opplæring med Roald Jensen

Hva er tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfelleskap.

Tilpasset opplæring dreier seg om to forhold/retninger: Smale individualistiske forståelse.

Sterkt fokus på individet, men ikke samholdet.

Statsrådet har lagt fram individualistisk tilpasset opplæring. Positivt…?

Foreldrene vet at elevene også skal ha ind. Læring etter evner. Har da også en smal individualistisk oppfatning.

Vide forståelsen av tilpasset opplæring. Må forstås som kvaliteter ved den enkeltes skole. Utvikle en skole som har som mål å utvikle skolen, ikke bare den enkelte eleven.

I norsk skole er de fleste lærerne er opptatt av hvordan de skal gjøre ting sammen med elevene, og ikke hvordan skal de lære elevene. Valg av ord: ”I dag skal vi gjøre…” kontra ”I dag skal vi lære…”

Hva skal lærerne gjøre?

• Metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling(Skolen)
• Hvordan får jeg den enkelte elev til å lære fag(Hva sier TPO)

Hva fremmer læring for elevene?

• At den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger(TPO)
• Læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfelleskap(skolen). Virkelige gode læringen skjer i samarbeid med andre. Skjer dette individuelt kommer den enkelte elevene bare opp til et visst punkt.

Så lenge TPO finnes i læreplan må vi forholdet vårs til begrepet. Ingen har tatt stilling til hvordan TPO skal tolkes, derfor får begrepet mange forskjellige betydninger.

Læreren har ansvaret for alle elevene, ikke bare de flinkeste.

Handler TPO om elevene skal lære mer eller bedre…?

I dag er det for mye innhold i skolen, læreren rekker ikke å komme igjennom alt. Innholdet i timen står ikke beskrevet i læreplanen. Mindre opptatt av å bringe elevene inn i stoffet. Blir en overflatelæring.

TPO tilnærming

Dette foregår i TPO:

• Individuelle utiklingsplaner. Går ut på at hver elev bør ha hver sin individuelle plan. I den svenske skolen har det blitt en slags kontrakt mellom skolen og hjemmet. Hjemmet for mye ansvar. Dette forutsetter at hjemmet har evnene og tiden til dette. Dette har ikke kommet så langt i Norge enda.
• Arbeidsplaner. Forekommer på alle skoler i en eller annen variant. Et dillemma. Ikke et definert begrep. Er opplegg for at elevene skal organisere sitt eget arbeid. Kan være en dagsplan og videre til ukesplaner. Vanskelig å forske på, da det er forskjell fr skole til skole. Hva skal læreren ha ansvar for, når elevene har ansvaret for egen læring…?
• Intensive kurs. Fungerer bra, så lenge elevene er motivert. Dette kan gjøres ved for eksempel intensiv lese trening.
• Læringsstiler. Vanskelig å finne svar på om dette fungerer. Klarer ikke å bevise at det fungerer. Klarer heller ikke å kategorisere elevene inn i bestemte læringsstiljobbing.
• Temabasert undervisning. Jobber med en type tema i en periode, da legges fagene til side og fokuset blir på tema. Er ekstremt krevende for læreren.
• Mestringsgrupper (nivå). Lærerne deler inn elevene i grupper etter vanskelighetsgrad. Kan hindre de som blir satt i svakere grupper, som kunne lært på et høyere nivå. Bedre å gjøre dette, enn og ikke differensiere i det hele tatt.
• Aldersblanding. Negativt: Eldre elevene blir lei av å lære de yngre. De yngre kan slite med angst for de eldre. Positivt: Organisorisk og økonomisk. Bidrar til større trygghet for de eldre og yngre. Ikke dokumentert at dette fremmer læring.
• Varierte arbeidsmåter (stasjoner).
• Mappemetodikk/vurdering. Elevene kan vise fram arbeid de er veldig fornøyd med, og som de har jobbet mye med over tid.
• Logg.
• Programmer. Et ledd i TPO. Atferdsregulerende og mobbereduserende. Ikke så bra effekt på læring, men på læringsmiljø. Men enkelte av programmene har dokumentert effekt

Dannelsesteori:

Dannelse: For å kunne bidra til noe i felleskapet. Har med oppførsel å gjøre ikke bare skole.(slå opp)

Individet må tilpasse seg fellesskapet.

Individet må tenke på seg selv – være egoist.

Disse to tankegangene må flettes inn i hverandre for at det skal fungere.

Dette er et tema som vi har vært igjennom noen ganger før, og som det var veldig fokus på i praksiskolen jeg var i på Verket i 1. klasse. En av tingene jeg kunne tenkt meg å sett litt mer på er hvordan aldersblandingen fungerer.

Dette er et tema som har sine fordeler og ulemper, i og med at de yngre kanskje kan føle seg litt utafor. Men samtidig er det viktig at elever som ligger lenger framme enn resten av klassen bør befinne seg på et nivå som tilpasses deres evner. Som Roald Jensen har påpekt denne timen har ikke dette blitt påvist at det fremmer læring, noe som jeg så klart må velge å tro på, men jeg kan ikke se noen ulemper med dette i læringen, men derimot den sosiale tilhørigheten. Dette er noe jeg som framtidig lærer vil lære mer om.

Jeg fikk ikke gleden av å være tilstede i forelesningen av Terje Forsberg om mobbing. Jeg har derimot hatt den glede av å lese boken hans ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Det at jeg ikke fikk vært tilstede i forelesningen hans etter å ha lest boka, er noe jeg ønsker sterkt å ha vært.

 

Høsten 2003 fikk Terje Forsberg(født 1950) billighetserstatning fra Staten for tapt barndom. Han hadde da fullført videregående opplæring. I dag jobber Forsberg i skolen, og er en ettertraktet foredragsholder. ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn” er Terjes livshistorie slik han selv har skrevet den. Her vil alle ha noe å lære. Omsorgssvikt er synlig – for dem som, våger å se.

Jeg velger å begynne å sitere Forsberg som en start på dette referatet. ”I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker og voldelig. Jeg ble mobba på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, fikk lite mat og holdt på å fryse i hjel.

På barneskolen ble jeg erklært evneveik av en lærer. Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. 20 år gammel var jeg et vrak, og kunne verken lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren tok feil”.

Boken starter med en karakteristikk av hele familien som en helhet. Terje forteller hele tiden detaljert om hvordan hans innerste føleleser var til enhver tid.

Helt tilbake til barndommen som Terje husker, beskriver han hvordan hans mor blir skamslått av hans far etter uttalige fester i bygda rundt om i landet. Det varer ikke lenge før både Terje og de andre brødrene hans får gjennomgå. Opp gjennom hele oppveksten blir Terje slått og nedverget av sin far.

Uttad virker faren som en koselig og sosial person. Men som ordtaket sier ”skinnet kan bedra” sier, så kunne denne farsfiguren blitt beskrevet annerledes. Farens voldelige oppførsel opp igjennom har satt dype spor i Terje. Han var alltid når han visste at faren skulle komme hjem. De beste tidene hans, var da faren var ute å jobbet for lengre perioder.

 

I sin skolegang har Terje alltid slitt. Som følger av faren, så ble han en urolig elev som skapte trøbbel. Dette førte igjen til at lærerne fikk et dårlig inntrykk av han og gjorde ingenting for å bedre situasjonen, eller finne ut hva som var galt. Siden de flytta ganske ofte fikk ikke Terje noen tilknytning til noen steder, og overalt hvor han bosatt seg så ble han utsatt for mobbing. Det hele toppet seg da han ble sett på som evneveik av en lærer, noe som fikk fremtidige lærere og foreldrene hans til å tro på det.

Istedenfor å la Terje drive med skolearbeid, satt de han til å tegne, uten og ikke engang tenke på han. Da han som 20 åring dro til sjøs, kunne han så vidt skrive navnet sitt. Han kunne verken lese eller skrive.

Han startet på videregående høsten 1998 og fullførte i høsten 2003. En utrolig prestasjon av en som var blitt sett ned på, og blitt kalt evneveik. I 2005 fikk han til og med en hilsen fra kongefamilien. Han har i senere tid vært en ettertraktet foredragsholder og han jobber den dag i dag som lærer.

 Han har vært lærer i syv år, og har hatt alt fra første til tiende klasse. Et eksempel han kommer med: Hvis en jente eller gutt kommer for sent i timen din engang. Hva gjør du da? Jo, du setter sikkert en anmerkning. Terje Forsberg er uenig. Han sier at hva hvis denne eleven har blitt voldtatt eller slått kvelden før, og har ikke fått sovet hele natten. Kanskje det er derfor eleven er sein. Hadde du da satt en anmerkning? Nei. Si heller til eleven: – kom inn, sett deg ned å ha det gøy. Han sier at du som lærer kan og bør ofre deg for elever som du ser sliter på skolen. Skjer det ting som ikke skal skje, så ta ansvar som lærer å stå fram for eleven.

Som lærer må du sørge for at alle kommer med, og du går sist. Tenk brannøvelse. Du som lærer skal få med alle elevene ut av klassen, dette gjelder også i den vanlige klassesituasjonen. Inkluder alle. Som Terje sier, det er større forberedningspotensial på elever som ligger under gjennomsnittet i klassen, enn det er på de ”sterke” elevene. Når et menneske har psykiske lidelser, skifter personen atferd. Stein i skoen. Du bryr deg bare om steinen i skoen, og ikke det som skjer med eleven. Alle sanne enkeltfaktorer (piercinger, vise fingeren, være frekk i munnen osv. for å trekke fram noen eksempler) kan være med på å avdekke at en person har psykiske eller fysiske lidelser. Tilgivelse er den flotteste tingen som er oppfunnet mener Terje Forsberg.

 

Mobbing

I ordlista står mobbing beskrevet slik: mobbe særlig om gjeng, flokk: bruke fysisk el. psykisk vold mot en enkelt; plage, erte, tyne.

 Det norske arbeidstilsynet legger følgende til grunn: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

Tallene omkring mobbing på arbeidsplassen er usikre. Det skyldes både at det finnes for lite forskning på området, og at ulike undersøkelser bruker ulike definisjoner av begrepet. Noen undersøkelser ser på mobbing mellom kollegaer, mens andre fokuserer på mobbing fra ledere. Men uansett hvilken definisjon og hvilke undersøkelser som legges til grunn, er problemet alvorlig og omfanget for stort.

 Det finnes utallige årsaker til mobbing i skolen. I grunnen er det veldig lite som skal til for at en person blir mobbet.Årsaker til mobbing kan være at den som blir valgt til offer skiller seg ut fra det store «normale» flertallet. F.eks. hvis offeret har spesielle interesser, hobbyer o.l. som ikke er så veldig vanlige for hans/hennes aldersgruppe eller kjønn. Hvis man skiller seg ut, og i tillegg har vanskelig for å hevde seg eller vanskeligheter med å «forsvare seg» verbalt, kan man lett bli et offer for mobberen(e). Det som kanskje er de mest brukte motivene for mobbing er klær og utseende. I enkelte aldersgrupper er det veldig viktig å bruke merkeklær, spesielt når man er på  6. – 8. trinn i skolen. Her er de fleste opptatte av å bli godtatt og likt av alle andre.  Hvis man da ikke har de klærne som skal til for at man skal bli godtatt, er veien kort til å bli et offer for mobbing. Hvis det er familiens økonomi som er grunnen til at man ikke kan bruke de bestemte merkene og motene, da skiller man seg ut fra flertallet, ofte fordi at man bruker gamle eller arvede klær, og som tidligere nevnt er det at man skiller seg ut noe som kan føre til at man blir et offer. Man kan også bli mobbet for utseende, selv om ingen er like er det bestandig noen som skiller seg ut mere enn andre. Disse kan få gjennomgå hvis de ikke greier å bite fra seg. I 5. og 6. klasse kan de som er tidligst utviklet lett bli et offer, selv om alle de andre vil komme etter en dag. Mens i 8. og 9. klasse kan tendensen være den motsatte, her er det de som henger etter i utvikling som kan få gjennomgå. Briller, tannregulering, overvektighet og uren hud (kviser) er også noe som kan være grunnlag for mobbing.   

Jeg er veldig imponert over de temaene vi skal igjennom i Pedagogikk dette året. Dette kommer til å bli et virkelig godt år. Alt vi går igjennom er ting vi selv kommer til å møte ute i jobb når vi en gang begynner som lærere.

Spesielt mobbing er viktig. Jeg har ikke blitt mobbet selv i min barndom, men jeg vet om flere som har blitt det. Det er sikkert enkelte saker jeg sikkert kunne gjort noe med, angrer den dagen i dag, men redselen for å bli fryst ut av det sosiale er vel for alle en vesentlig faktor til at så få involverer seg.

Jeg som lærer, etter å ha lest boka til Terje og funnet ut såpass mye om mobbing, vil nå prøve å se etter disse tegnene. Men mobbing blir man aldri kvitt, men man kan være med på å redusere det.   

Her takker jeg for meg, og det blir nok ikke noe mer blogging for min del. Ække helt min greie,gett.

Men det er greit å prøve det ut. Jeg takker for meg for denne gang, og ønsker alle lykke tell med blogging.

Hadet!!

abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå

Det er alfabetet. GAnske fasinerende, men det veit vi.

Drikker mye vann!!