Tilpasset opplæring med Roald Jensen

Hva er tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfelleskap.

Tilpasset opplæring dreier seg om to forhold/retninger: Smale individualistiske forståelse.

Sterkt fokus på individet, men ikke samholdet.

Statsrådet har lagt fram individualistisk tilpasset opplæring. Positivt…?

Foreldrene vet at elevene også skal ha ind. Læring etter evner. Har da også en smal individualistisk oppfatning.

Vide forståelsen av tilpasset opplæring. Må forstås som kvaliteter ved den enkeltes skole. Utvikle en skole som har som mål å utvikle skolen, ikke bare den enkelte eleven.

I norsk skole er de fleste lærerne er opptatt av hvordan de skal gjøre ting sammen med elevene, og ikke hvordan skal de lære elevene. Valg av ord: ”I dag skal vi gjøre…” kontra ”I dag skal vi lære…”

Hva skal lærerne gjøre?

• Metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling(Skolen)
• Hvordan får jeg den enkelte elev til å lære fag(Hva sier TPO)

Hva fremmer læring for elevene?

• At den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger(TPO)
• Læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfelleskap(skolen). Virkelige gode læringen skjer i samarbeid med andre. Skjer dette individuelt kommer den enkelte elevene bare opp til et visst punkt.

Så lenge TPO finnes i læreplan må vi forholdet vårs til begrepet. Ingen har tatt stilling til hvordan TPO skal tolkes, derfor får begrepet mange forskjellige betydninger.

Læreren har ansvaret for alle elevene, ikke bare de flinkeste.

Handler TPO om elevene skal lære mer eller bedre…?

I dag er det for mye innhold i skolen, læreren rekker ikke å komme igjennom alt. Innholdet i timen står ikke beskrevet i læreplanen. Mindre opptatt av å bringe elevene inn i stoffet. Blir en overflatelæring.

TPO tilnærming

Dette foregår i TPO:

• Individuelle utiklingsplaner. Går ut på at hver elev bør ha hver sin individuelle plan. I den svenske skolen har det blitt en slags kontrakt mellom skolen og hjemmet. Hjemmet for mye ansvar. Dette forutsetter at hjemmet har evnene og tiden til dette. Dette har ikke kommet så langt i Norge enda.
• Arbeidsplaner. Forekommer på alle skoler i en eller annen variant. Et dillemma. Ikke et definert begrep. Er opplegg for at elevene skal organisere sitt eget arbeid. Kan være en dagsplan og videre til ukesplaner. Vanskelig å forske på, da det er forskjell fr skole til skole. Hva skal læreren ha ansvar for, når elevene har ansvaret for egen læring…?
• Intensive kurs. Fungerer bra, så lenge elevene er motivert. Dette kan gjøres ved for eksempel intensiv lese trening.
• Læringsstiler. Vanskelig å finne svar på om dette fungerer. Klarer ikke å bevise at det fungerer. Klarer heller ikke å kategorisere elevene inn i bestemte læringsstiljobbing.
• Temabasert undervisning. Jobber med en type tema i en periode, da legges fagene til side og fokuset blir på tema. Er ekstremt krevende for læreren.
• Mestringsgrupper (nivå). Lærerne deler inn elevene i grupper etter vanskelighetsgrad. Kan hindre de som blir satt i svakere grupper, som kunne lært på et høyere nivå. Bedre å gjøre dette, enn og ikke differensiere i det hele tatt.
• Aldersblanding. Negativt: Eldre elevene blir lei av å lære de yngre. De yngre kan slite med angst for de eldre. Positivt: Organisorisk og økonomisk. Bidrar til større trygghet for de eldre og yngre. Ikke dokumentert at dette fremmer læring.
• Varierte arbeidsmåter (stasjoner).
• Mappemetodikk/vurdering. Elevene kan vise fram arbeid de er veldig fornøyd med, og som de har jobbet mye med over tid.
• Logg.
• Programmer. Et ledd i TPO. Atferdsregulerende og mobbereduserende. Ikke så bra effekt på læring, men på læringsmiljø. Men enkelte av programmene har dokumentert effekt

Dannelsesteori:

Dannelse: For å kunne bidra til noe i felleskapet. Har med oppførsel å gjøre ikke bare skole.(slå opp)

Individet må tilpasse seg fellesskapet.

Individet må tenke på seg selv – være egoist.

Disse to tankegangene må flettes inn i hverandre for at det skal fungere.

Dette er et tema som vi har vært igjennom noen ganger før, og som det var veldig fokus på i praksiskolen jeg var i på Verket i 1. klasse. En av tingene jeg kunne tenkt meg å sett litt mer på er hvordan aldersblandingen fungerer.

Dette er et tema som har sine fordeler og ulemper, i og med at de yngre kanskje kan føle seg litt utafor. Men samtidig er det viktig at elever som ligger lenger framme enn resten av klassen bør befinne seg på et nivå som tilpasses deres evner. Som Roald Jensen har påpekt denne timen har ikke dette blitt påvist at det fremmer læring, noe som jeg så klart må velge å tro på, men jeg kan ikke se noen ulemper med dette i læringen, men derimot den sosiale tilhørigheten. Dette er noe jeg som framtidig lærer vil lære mer om.

Jeg fikk ikke gleden av å være tilstede i forelesningen av Terje Forsberg om mobbing. Jeg har derimot hatt den glede av å lese boken hans ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Det at jeg ikke fikk vært tilstede i forelesningen hans etter å ha lest boka, er noe jeg ønsker sterkt å ha vært.

 

Høsten 2003 fikk Terje Forsberg(født 1950) billighetserstatning fra Staten for tapt barndom. Han hadde da fullført videregående opplæring. I dag jobber Forsberg i skolen, og er en ettertraktet foredragsholder. ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn” er Terjes livshistorie slik han selv har skrevet den. Her vil alle ha noe å lære. Omsorgssvikt er synlig – for dem som, våger å se.

Jeg velger å begynne å sitere Forsberg som en start på dette referatet. ”I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker og voldelig. Jeg ble mobba på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, fikk lite mat og holdt på å fryse i hjel.

På barneskolen ble jeg erklært evneveik av en lærer. Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. 20 år gammel var jeg et vrak, og kunne verken lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren tok feil”.

Boken starter med en karakteristikk av hele familien som en helhet. Terje forteller hele tiden detaljert om hvordan hans innerste føleleser var til enhver tid.

Helt tilbake til barndommen som Terje husker, beskriver han hvordan hans mor blir skamslått av hans far etter uttalige fester i bygda rundt om i landet. Det varer ikke lenge før både Terje og de andre brødrene hans får gjennomgå. Opp gjennom hele oppveksten blir Terje slått og nedverget av sin far.

Uttad virker faren som en koselig og sosial person. Men som ordtaket sier ”skinnet kan bedra” sier, så kunne denne farsfiguren blitt beskrevet annerledes. Farens voldelige oppførsel opp igjennom har satt dype spor i Terje. Han var alltid når han visste at faren skulle komme hjem. De beste tidene hans, var da faren var ute å jobbet for lengre perioder.

 

I sin skolegang har Terje alltid slitt. Som følger av faren, så ble han en urolig elev som skapte trøbbel. Dette førte igjen til at lærerne fikk et dårlig inntrykk av han og gjorde ingenting for å bedre situasjonen, eller finne ut hva som var galt. Siden de flytta ganske ofte fikk ikke Terje noen tilknytning til noen steder, og overalt hvor han bosatt seg så ble han utsatt for mobbing. Det hele toppet seg da han ble sett på som evneveik av en lærer, noe som fikk fremtidige lærere og foreldrene hans til å tro på det.

Istedenfor å la Terje drive med skolearbeid, satt de han til å tegne, uten og ikke engang tenke på han. Da han som 20 åring dro til sjøs, kunne han så vidt skrive navnet sitt. Han kunne verken lese eller skrive.

Han startet på videregående høsten 1998 og fullførte i høsten 2003. En utrolig prestasjon av en som var blitt sett ned på, og blitt kalt evneveik. I 2005 fikk han til og med en hilsen fra kongefamilien. Han har i senere tid vært en ettertraktet foredragsholder og han jobber den dag i dag som lærer.

 Han har vært lærer i syv år, og har hatt alt fra første til tiende klasse. Et eksempel han kommer med: Hvis en jente eller gutt kommer for sent i timen din engang. Hva gjør du da? Jo, du setter sikkert en anmerkning. Terje Forsberg er uenig. Han sier at hva hvis denne eleven har blitt voldtatt eller slått kvelden før, og har ikke fått sovet hele natten. Kanskje det er derfor eleven er sein. Hadde du da satt en anmerkning? Nei. Si heller til eleven: – kom inn, sett deg ned å ha det gøy. Han sier at du som lærer kan og bør ofre deg for elever som du ser sliter på skolen. Skjer det ting som ikke skal skje, så ta ansvar som lærer å stå fram for eleven.

Som lærer må du sørge for at alle kommer med, og du går sist. Tenk brannøvelse. Du som lærer skal få med alle elevene ut av klassen, dette gjelder også i den vanlige klassesituasjonen. Inkluder alle. Som Terje sier, det er større forberedningspotensial på elever som ligger under gjennomsnittet i klassen, enn det er på de ”sterke” elevene. Når et menneske har psykiske lidelser, skifter personen atferd. Stein i skoen. Du bryr deg bare om steinen i skoen, og ikke det som skjer med eleven. Alle sanne enkeltfaktorer (piercinger, vise fingeren, være frekk i munnen osv. for å trekke fram noen eksempler) kan være med på å avdekke at en person har psykiske eller fysiske lidelser. Tilgivelse er den flotteste tingen som er oppfunnet mener Terje Forsberg.

 

Mobbing

I ordlista står mobbing beskrevet slik: mobbe særlig om gjeng, flokk: bruke fysisk el. psykisk vold mot en enkelt; plage, erte, tyne.

 Det norske arbeidstilsynet legger følgende til grunn: Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

Tallene omkring mobbing på arbeidsplassen er usikre. Det skyldes både at det finnes for lite forskning på området, og at ulike undersøkelser bruker ulike definisjoner av begrepet. Noen undersøkelser ser på mobbing mellom kollegaer, mens andre fokuserer på mobbing fra ledere. Men uansett hvilken definisjon og hvilke undersøkelser som legges til grunn, er problemet alvorlig og omfanget for stort.

 Det finnes utallige årsaker til mobbing i skolen. I grunnen er det veldig lite som skal til for at en person blir mobbet.Årsaker til mobbing kan være at den som blir valgt til offer skiller seg ut fra det store «normale» flertallet. F.eks. hvis offeret har spesielle interesser, hobbyer o.l. som ikke er så veldig vanlige for hans/hennes aldersgruppe eller kjønn. Hvis man skiller seg ut, og i tillegg har vanskelig for å hevde seg eller vanskeligheter med å «forsvare seg» verbalt, kan man lett bli et offer for mobberen(e). Det som kanskje er de mest brukte motivene for mobbing er klær og utseende. I enkelte aldersgrupper er det veldig viktig å bruke merkeklær, spesielt når man er på  6. – 8. trinn i skolen. Her er de fleste opptatte av å bli godtatt og likt av alle andre.  Hvis man da ikke har de klærne som skal til for at man skal bli godtatt, er veien kort til å bli et offer for mobbing. Hvis det er familiens økonomi som er grunnen til at man ikke kan bruke de bestemte merkene og motene, da skiller man seg ut fra flertallet, ofte fordi at man bruker gamle eller arvede klær, og som tidligere nevnt er det at man skiller seg ut noe som kan føre til at man blir et offer. Man kan også bli mobbet for utseende, selv om ingen er like er det bestandig noen som skiller seg ut mere enn andre. Disse kan få gjennomgå hvis de ikke greier å bite fra seg. I 5. og 6. klasse kan de som er tidligst utviklet lett bli et offer, selv om alle de andre vil komme etter en dag. Mens i 8. og 9. klasse kan tendensen være den motsatte, her er det de som henger etter i utvikling som kan få gjennomgå. Briller, tannregulering, overvektighet og uren hud (kviser) er også noe som kan være grunnlag for mobbing.   

Jeg er veldig imponert over de temaene vi skal igjennom i Pedagogikk dette året. Dette kommer til å bli et virkelig godt år. Alt vi går igjennom er ting vi selv kommer til å møte ute i jobb når vi en gang begynner som lærere.

Spesielt mobbing er viktig. Jeg har ikke blitt mobbet selv i min barndom, men jeg vet om flere som har blitt det. Det er sikkert enkelte saker jeg sikkert kunne gjort noe med, angrer den dagen i dag, men redselen for å bli fryst ut av det sosiale er vel for alle en vesentlig faktor til at så få involverer seg.

Jeg som lærer, etter å ha lest boka til Terje og funnet ut såpass mye om mobbing, vil nå prøve å se etter disse tegnene. Men mobbing blir man aldri kvitt, men man kan være med på å redusere det.