Tilpasset opplæring med Roald Jensen

Hva er tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfelleskap.

Tilpasset opplæring dreier seg om to forhold/retninger: Smale individualistiske forståelse.

Sterkt fokus på individet, men ikke samholdet.

Statsrådet har lagt fram individualistisk tilpasset opplæring. Positivt…?

Foreldrene vet at elevene også skal ha ind. Læring etter evner. Har da også en smal individualistisk oppfatning.

Vide forståelsen av tilpasset opplæring. Må forstås som kvaliteter ved den enkeltes skole. Utvikle en skole som har som mål å utvikle skolen, ikke bare den enkelte eleven.

I norsk skole er de fleste lærerne er opptatt av hvordan de skal gjøre ting sammen med elevene, og ikke hvordan skal de lære elevene. Valg av ord: ”I dag skal vi gjøre…” kontra ”I dag skal vi lære…”

Hva skal lærerne gjøre?

• Metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling(Skolen)
• Hvordan får jeg den enkelte elev til å lære fag(Hva sier TPO)

Hva fremmer læring for elevene?

• At den enkelte elev lærer i tråd med evner og forutsetninger(TPO)
• Læring individuelt og i samarbeid med andre i et læringsfelleskap(skolen). Virkelige gode læringen skjer i samarbeid med andre. Skjer dette individuelt kommer den enkelte elevene bare opp til et visst punkt.

Så lenge TPO finnes i læreplan må vi forholdet vårs til begrepet. Ingen har tatt stilling til hvordan TPO skal tolkes, derfor får begrepet mange forskjellige betydninger.

Læreren har ansvaret for alle elevene, ikke bare de flinkeste.

Handler TPO om elevene skal lære mer eller bedre…?

I dag er det for mye innhold i skolen, læreren rekker ikke å komme igjennom alt. Innholdet i timen står ikke beskrevet i læreplanen. Mindre opptatt av å bringe elevene inn i stoffet. Blir en overflatelæring.

TPO tilnærming

Dette foregår i TPO:

• Individuelle utiklingsplaner. Går ut på at hver elev bør ha hver sin individuelle plan. I den svenske skolen har det blitt en slags kontrakt mellom skolen og hjemmet. Hjemmet for mye ansvar. Dette forutsetter at hjemmet har evnene og tiden til dette. Dette har ikke kommet så langt i Norge enda.
• Arbeidsplaner. Forekommer på alle skoler i en eller annen variant. Et dillemma. Ikke et definert begrep. Er opplegg for at elevene skal organisere sitt eget arbeid. Kan være en dagsplan og videre til ukesplaner. Vanskelig å forske på, da det er forskjell fr skole til skole. Hva skal læreren ha ansvar for, når elevene har ansvaret for egen læring…?
• Intensive kurs. Fungerer bra, så lenge elevene er motivert. Dette kan gjøres ved for eksempel intensiv lese trening.
• Læringsstiler. Vanskelig å finne svar på om dette fungerer. Klarer ikke å bevise at det fungerer. Klarer heller ikke å kategorisere elevene inn i bestemte læringsstiljobbing.
• Temabasert undervisning. Jobber med en type tema i en periode, da legges fagene til side og fokuset blir på tema. Er ekstremt krevende for læreren.
• Mestringsgrupper (nivå). Lærerne deler inn elevene i grupper etter vanskelighetsgrad. Kan hindre de som blir satt i svakere grupper, som kunne lært på et høyere nivå. Bedre å gjøre dette, enn og ikke differensiere i det hele tatt.
• Aldersblanding. Negativt: Eldre elevene blir lei av å lære de yngre. De yngre kan slite med angst for de eldre. Positivt: Organisorisk og økonomisk. Bidrar til større trygghet for de eldre og yngre. Ikke dokumentert at dette fremmer læring.
• Varierte arbeidsmåter (stasjoner).
• Mappemetodikk/vurdering. Elevene kan vise fram arbeid de er veldig fornøyd med, og som de har jobbet mye med over tid.
• Logg.
• Programmer. Et ledd i TPO. Atferdsregulerende og mobbereduserende. Ikke så bra effekt på læring, men på læringsmiljø. Men enkelte av programmene har dokumentert effekt

Dannelsesteori:

Dannelse: For å kunne bidra til noe i felleskapet. Har med oppførsel å gjøre ikke bare skole.(slå opp)

Individet må tilpasse seg fellesskapet.

Individet må tenke på seg selv – være egoist.

Disse to tankegangene må flettes inn i hverandre for at det skal fungere.

Dette er et tema som vi har vært igjennom noen ganger før, og som det var veldig fokus på i praksiskolen jeg var i på Verket i 1. klasse. En av tingene jeg kunne tenkt meg å sett litt mer på er hvordan aldersblandingen fungerer.

Dette er et tema som har sine fordeler og ulemper, i og med at de yngre kanskje kan føle seg litt utafor. Men samtidig er det viktig at elever som ligger lenger framme enn resten av klassen bør befinne seg på et nivå som tilpasses deres evner. Som Roald Jensen har påpekt denne timen har ikke dette blitt påvist at det fremmer læring, noe som jeg så klart må velge å tro på, men jeg kan ikke se noen ulemper med dette i læringen, men derimot den sosiale tilhørigheten. Dette er noe jeg som framtidig lærer vil lære mer om.