ADHD i et inkluderingsperspektiv, 11.03.08

 

Foredragsholder for dagen er Asbjørg Bekkevoll.

Hun forteller først om sine egne erfaringer med sin sønn Theodor

 

Theodor(11 år)

• Hadde cp
• Bodde på sykehus i 3 måneder
• Foreldrene kom i tidsklemme, Theodor tok mye tid.
• Sammenbrudd før ungen var 1 år
• Kontinuerlig på sykehuset i Fredrikstad.
• Tidlig utfordringer med å tygge og svelge
• Synsvansker
• Han snakket tidlig. ”Det er urettferdig, ikke ta fra meg leken!”
• Innoperert en pumpe under huden i magen, for å dempe smertene.
• Timene Theodor får ved de ulike klinikkene, blir lagt tidlig på dagen(fra 11.00 – 13.00). Selv om de har sagt klart ifra at de gjerne vil ha timene seinere på dagen, for at han skal bli inkludert i skolen/barnehagen.
• Må ha fysioterapi 3 ganger i uken, men de har valgt å ikke ta de timene. Dette fordi at dette tar for mye tid. Det valgte han selv.

 

Asbjørg kjøpte engang en trampoline, og la ut skjøteledning med dobbelt vaffeljern i hagen. Dette ble gjort for at Theodor skulle få kontakt med andre barn. Han ble satt i midten av trampolinen, og følte at han var med på leken.

 

Hva er vi som foreldre mest redd for.

Det at barnet ikke får kontakt med andre barn. At de blir sittende alene i friminuttene, og at de blir deprimerte. Hvis dette skjer vil barnet automatisk få smerter, om ikke bare fysisk som allerede er der, men også psykisk.

 

Hva er vi mest opptatt av?

Livet blir normalt, og man kan gjøre ting som alle andre kan. Jobbe som alle andre foreldre, og få ungen inkludert i skolen/barnehagen. Ikke få barnet isolert fra omverdenen, man må ikke være redd for å vise han fram som han er.

 

Theodor er ekstremt sportsinteressert. Han er på alle Fredrikstad kampene. Han kan ikke feste blikket på fotballbanen, men han har en propp med Radio Fredrikstad på øret, så han får med seg kampene. Han er veldig god i matematikk, og kan alle resultatene i tippeligaen og adecco-ligaen, og kjenner navnene på alle spillerne.

 

Ting han sier er:

• ”Ta ikke fra meg leken…”
• ”Fort, fort, jeg vil være med…”
• ”Jeg vil ha noen å leke med…”
• ”Jeg vil gjøre det jeg har lyst til…”

 

Alt som skjer på skolen blir loggført i samarbeid med Theodor. Han sier hele tiden hva som foreldrene skal skrive om den respektive dagen.

 

Siden man som elev kommer til å tilbringe ekstremt mye tid i skolen, er det viktig at skolen tilpasser undervisningen. Et annet sentralt begrep er inkludering.

 

I skolen blir undervisningen tatt opp på mini-disc. Theodor får senere da han kommer hjem, discen på øret mens han ligger i senga. Da han er ferdig, kommer foreldrene inn og stiller 10 spørsmål som han da skal svare på. Dette fungerer utmerket, og han lærer godt.

 

Han har i tillegg fått et verv i Skogstrand FK smågutt 12. han er blitt assisterende oppmann. Han er med på alle treningene og kampene. Til og med når de er på turneringer og sover i gymsal, er han med.

 

Han har et gryende ønske om å bli fotballkommentator. Han har også lufta tanken på å bli modell for et blad med hjelpemidler, og også om å bli forfatter.

  

Denne forelesningen av Asbjørg Bekkevoll har gjort et helt utrolig inntrykk av hvordan en forelder kan ha det med et barn som lider av en fysisk sykdom.

Å ha CP i skolen er en veldig stor utfordring, både sosialt og helt sikkert med seg selv. Selv om jeg trodde at vi skulle ha en forelesning om ADHD i dag, så synes jeg, egentlig uten å ha hatt om ADHD, at dette muligens har vært en mer givende dag. Det å høre fra en forelder om sin sønn, er meget gripende.

Jeg føler ikke etter i dag at jeg kan så veldig mye mer om akkurat dette temaet, men det har vært en fantastisk reise inn i livet til Asbjørg. Slike dager burde vi absolutt hatt mer av.

   

Dysleksi med Marianne Grøner, generalsekretær i dysleksiforbund. 

Marianne Grønner er ikke pedagog.

 

Hva er dysleksi?

• Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker med ord”. Dysleksi rammer uavhengig av evnenivå.

 

Fonologisk vanske: Du har problemer med lydsiden i språket. Problemer med å knytte lyd til tegn.

 

Dyslektikere leser bokstavnavnet, og ikke bokstavlyd. For eksempel hvis bokstaven a står flere ganger etter hverandre.

 

Det stilles for lave krav til dyslektikere. Dette kan føre til at de ikke utvikler seg slik de skal.

 

Logostesten er en dyslektikertest som brukes i 3. klasse. Dette er en diagnostisk test. PPT er uenig i dette.

 

Karakteriske vansker for elever med dysleksi.

• Arbeidsminne – Gis elevene flere beskjeder, så vil de med dysleksi ikke få det med seg. De blir ofte veldig bråkete.
• Korttidsminne
• Lagringsminne

-         Gjenkjenning

-         Gjengivelse

-         Reproduksjon

 

Andre vanlige vansker

• Gruppering/kategorisering
• Likheter/ulikheter
• Håndskrift/finmotorikk
• Også samgang med grovmotoriske vansker – Klønete unger

 

Problemer med å forstå språk

• Begrepsgrenser
• Ordforrådet

 

Samgang med andre vansker

• Spesifikke språkvansker – Elever som har problemer med å forstå språk. 3-7 % av befolkningen.
• ADHD og ADD – Dette forekommer ofte i sammenheng med dysleksi.
• Asperger
• Allergi
• For tidlig fødte barn

  

Tileggsvansker hos elver som ikke får hjelp

• lav selvtillit
• Angst
• Depresjoner
• Konsentrasjonsproblemer

 

Forutsetninger for motivasjon( tatt fra Vigdis Refsahl Bredtvet ved kompetansesenteret)

• Forventninger om å få til(selvtillit)
• Opplevelse av mening(indre motivasjon)
• Forutsigbarhet(trygghet)
• Kontroll(medbestemmelse)
• Støtte i læringsprosessen(felles mestring)
• Positiv attribusjon(egen bekreftelse)
• Tilbakemeldinger(konkrete bekrefteleser)

 

                   Seg selv                         Ytre forhold

Kontroll – Innsats og strategier – Arbeidssituasjonen

Ikke kontroll – evner, flaks/uflaks, indre forstyrrelser – Oppgaven – Lærer, ytre forstyrrelser

 

Viktig for læreren at han gir verktøy slik at eleven gjenopptar kontrollen. Motivasjon er ekstremt sentralt.

 

Hvor mange har lesevansker? ( ingenting med dysleksi å gjøre)

• 20 % av dem mellom 16-20 år
• 40 % av de som har status som arbeidssøkere
• 43 % av de ikke vestlige innvandrere
• 50 % av de som er på ulike trygdeordninger
• 53 % av hjemmeværende
• 23 % av de yrkesaktive

 

Dysleksiforbundet startet ”dysleksivennlig skole” for å dreie fokus til hvordan en skole skal bli dysleksivennlig. Denne skolen ligger i Bodø.

 

Skolen må ha en handlingsplan. Det er viktig å iverksette tiltak, og tilrettelegge undervisningen for de med dysleksi. Det er viktig å ikke undervurdere evnene til elevene, altså at man ikke setter dyslektikerne alene, men at de får mulighet til å bli integrert i klassen.

 

Itp for elevene

• På en ”dysleksivennlig skole” utarbeides det individuelle opplæringsplaner for alle elever med lese- og skrivevansker uavhengig om de har et enkeltvedtak eller ikke
• Planen inneholder konkrete mål og det går klart fram hvordan elevene skal kunne nå dette målet
• Minst to elevsamtaler hvert år.
• Hvis eleven ikke opplever mestring eller hvis foreldrene er svært engstelige, bør det gjennomføres elevsamtaler en gang i måneden.

 

Dysleksivennlig lærer

• Nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte
• m
• Stiller krav til eleven
• Skaper trygt læringsmiljø – elevene slipper å sitte å grue seg for å lese høyt – høytlesing skjer bare etter avtale med eleven.
• Skaper trygghet rundt den enkeltes deltagelse – blir enig med eleven når han/hun er klar til å svare etc.
• Starter timen med å forklare hva som skal gjøres
• Bruker korte setninger
• Gjentar det viktige
• Forklarer på en enkel måte
• Gjenforteller
• Strukturer dagen for eleven
• Lærer eleven studieteknikker
• Oppmuntrer til data i tidlig alder. Undersøkelse har vist at elevene blir flinkere til rettskriving, og at skriften blir penere og mer leservennlig.
• Systematisk retting – fokusere på en type feil om gangen

 

Ulike innlæringskanaler

• Hvordan lærer eleven?
• Viktig å bevisstgjøre eleven på sterke sider
• VAKT

-         Visuell

-         Auditiv

-         Kinestetisk

-         Taktil

Timeplan

• Læringsstiler – Elevene lærer forskjellig, derfor viktig med forskjellige læringsstiler.
• Avslappingsøvelser – Vanskelig å lære når man er stresset. Lærte nye øvelser hver dag.
• Hjernegymnastikk – Visse øvelser gjør hjernen mer mottagelig for læring
• Grammatikk – elevene blir hengende etter hvis de ikke kan de grunnleggende grammatikkene i norsk/engelsk. Spesielt substantiv og adjektiv er vanskelig for dyslektikere.
• Staving – en form for tiltak er å tegne ordet som en form(people som en slags hund). Visualisere ordet.
• Skriving – I engelsk er det mange måter å bytte ut ordet ”then”, som i norsk bruker vi da og så, som også kan byttes ut med andre måter. Sånn er det med uttalige andre ord også. Veldig bra for å utvide ordforrådet.

 

Lesing av bok som skrivestøtte

• Elevene leste boka ”the shadow on the stairs”
• Elevene gjenfortalte etter hvert avsnitt med egne ord
• Elevene ble gjort oppmerksomme på forfatteren.
• Fokus på adjektiv, substantiv osv.

 

Dagen i dag har vi som sett i referatet over gått igjennom temaet ”dysleksi”. Dysleksi er en enorm utfordring i skolen, både på godt og vondt. Noe man er sikker på er at man hundre prosent sikkert kommer til å møte dyslektikere i skolen.

Det vi da har lært i dag er hvordan man kan oppdage dysleksi, og hvordan man skal takle det i skolehverdagen. Men uansett hvor mye man lærer om det, må man møte dyslektikeren ansikt til ansikt i skolen, før man kan takle dem.

Det har vært en god tema-dag, og jeg selv føler meg bedre rustet fram imot mitt møte med dyslektikere i framtiden. Men etter å ha hatt denne dagen, føler jeg meg ikke helt sikker på hva og hvordan jeg skal møte dem. Dette er nok noe man må lære individuelt hva som passer for nettopp deg.