Det første jeg vil gjøre er å takke for et interessant og lærerrikt pedagogikk halv-år. Vi har hatt mange fantastiske forelesere innom, som hver for seg har hatt et stort inntrykk på de fleste studentene i klassen.

Den forelesningen som jeg tror jeg hadde hatt mest nytte av, var jeg ikke på, nemlig “Mobbing”. Men etter å ha lest boken til Terje Forsberg, som var foreleser den dagen, har jeg fått et nytt syn på mange ting i skolen. Til eksempel det Terje sier om at elever ikke skal ha anmerkninger, for de kan ha blitt mørbanket kvelden før, og grunnen til at de da har kommet for sent til skolen, kan være at de ikke har sovet noe den natten. Boken til Terje Forsberg bør bli integrert i skolen som en del av undervisningen. Da er jeg rimelig sikker på at flere av elevene tenker seg en ekstra gang om før de mobber.

Ellers var timen om sønnen til Asbjørg Bekkevoll veldig interessant. De timene som har et personlig preg, som ikke har altfor mye teori men mestopplevelser fra det virkelige liv, gir ihvertfall meg veldig mye. Man kan si så mye teori man vil, men så lenge det ikke blir utført i praksis er ikke teorien nødvendig i det hele tatt. Derfor er personlige opplevelser en viktig del å få med seg i slike forelesninger.

Jeg vil absolutt anbefale dere å ha denne typen undervisning og eksamensform også neste år. Jeg er hundre prosent sikker på at elevene lærer mer av dette, enn å bare følge med på en forelesning(som man egentlig ikke trenger å følge med på). Det å tvinge studentene til å skrive et foredrag for hver forelesningen har rett og slett vært en genistrek.

Thorbjørn Karlsen begynner dagen med en informasjon om dagens opplegg.

I dag skal vi ha en forelesning om hva vi skal ha kunnskap om, og hva som kan vente oss når vi skal ut å jobbe i skolen. Mentorer er her et nøkkelord.

Disse personene skal bidra til oppfølging, og være mentorer for de som trenger det. Mentorene blir et støttestillas for de som skal ut i jobb. De skal utvikle kompetansen som vi allerede har, de er ikke der for å lære bort, men som sagt utvikle lærere.

 

Det er flere intensjoner med dette programmet. For det første skal dette programmet bidra overfor skole- og barnehageeiere med oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere.

De skal også bidra til at flest mulig nyutdannede lærere får en kvalitativ god veiledning, og at de reflekterer over egen praksis, og utvikler seg, og fortsetter i yrket.

Videre vil de bidra til utdanning av mentorer i skoler og barnehager, og utvikle samhandling og kunnskapsdeling mellom yrkesfeltet og utdanningene.

Til slutt skal de bidra til faglig kvalitet og relevans i lærerutdanningen.

 

Målgruppen som de skal treffe er:

• Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn- og videregående skole.
• Nye lærere i vikarpool
• Nye lærere i korte og lengre vikariater
• Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger

 

 

Det er lagt vekt på flere temaer i veiledningen. Hvordan være en tydelig voksen, bedre forståelse av barna, kvalitetssikre kunnskapen, klasseledelse og oppfylling av krav og forventninger.

 

Rektor på Gressvik Ungdomskole Erik Otto Lund forteller videre om Skolens syn på den profesjonelle lærer.

Han har vært rektor i to og et halvt år. Denne ungdomskolen er kjent for god oppfølging og veiledning. De er også strenge, og våger å si ifra når de ikke tror en student egner seg til å bli lærer i fremtiden. Studenten som har praksis på dette stedet, har gitt gode tilbakemeldinger på praksisen sin.

Erik mener at lærerne har flere ulike ”oppdrag”. Med dette mener han hva en lærer bør kjenne til og kunne. Oppdraget Er Læringsplakaten.

Lærerne må kjenne planverket. Planverket inneholder både Kunnskapsløftet og Opplæringsloven. Vurdering er veldig sentralt. I Kunnskapsløftet er den generelle delen, læringsplakaten og fagplandelen noe som rektor Erik mener en lærer skal kunne på rams.

Lærere har mye å gjøre, og det forventes mye av dem. Det betyr at de må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rett for tilpasset opplæring.

Overordna målet til lærerne kan samles i en setning: LEGGE TIL RETT FOR LÆRING.

Læreren skal være lederen av elevenes fellesskap. Følgende punkter mener Erik Otto Lund er ekstremt sentralt:

• tydelig voksen
• ta avgjørelser i klasserommet
• tenke gjennom hva slags leder du er når du går inn klasserommet
• forbilde
• reflektere rundt begreper
• sterk faglig
• lojal
• kjenne oppdraget
• autoritær
• tenke gjennom rolla si
• hvordan lærer vil du være
• være en del av organisasjonen
• håndtere elever, kolleger og foreldre
• engasjert

 

Til slutt. Undersøkelser viser at den faktor som teller mest for elevene er læreren. Den læreren som er engasjert og glad i elevene sine har mye å gå på!!

 

Da er forelesningen kommet til to nyutdannede lærere forteller om sitt første møte med skolen. Forelesere er Kristin Eriksen og Marius Olsen.

 

Det første du møter er et jobbintervjuet. Marius var på to jobbintervju, og havnet som lærer i Hobøl Kommune. Han fikk undervisningsansvar i musikk, selv om han ikke hadde den rette kompetansen. Han synes dette var slitsomt, men følte han mestret det.

Andre året hans fikk han ansvaret for sin første hele klasse. I ettertid fikk han vite at han hadde fått en klasse ingen ville ha, men det gikk bra.

Han ble behandlet som en fullverdig lærer med en gang han kom inn på skolen. Dette førte til at han brukte veldig mye tid på å spørre andre lærer om hva han skulle gjøre.

 

Kristin Eriksen sa ifra med en gang hva hun ikke ville undervise i. Derfor fikk hun en jobb som var tilrettelagt for akkurat henne. Hun fikk jobb i 1. klasse, noe som var perfekt da hun hadde jobbet 2 år i barnehage fra før. Hun er nå inne i et vikariat på ett år. Det at hun bare har et vikariat, gjør at hun ikke er sikker på hva som venter henne neste år.

Da foreldresamtalene kom, var nervøsiteten på topp. Men etter hvert som samtalene ble unnagjort, ble hun bare sikrere og sikrere i det hun snakket om.

Den største forskjellen mellom å være student og jobb er at ute i jobb er det ikke ekstremt mye mer å gjøre, selv om mytene sier det. Dette forutsetter at du jobber med fagene på høgskolen.

 

Denne forelesningen har gitt meg et inntrykk av hvordan man som nyutdannet lærer møter skolen. Det har idag vært to ulike historier fra to lærere av motsatt kjønn, som har lært meg hva man kan møte i skolen.

Det er veldig spennende å høre hva som kan møte en ute i skolen, og er helt nødvendig. Hvordan vi kan takle ulike utfordringer er helt avgjørende for hvordan man utvikler seg som lærere.

En ekstremt interessant dag, som jeg har lært mye av. Samtidig er dette en utfordring som enhver lærer takler ulikt, så noe fasitsvar på hvordan man skal møte disse utfordringene, er det ikke.

Foreleser for dagen er Høgskolens egen Kari Spernes, som skal forelese om den flerkulturelle skolen.

Dagens nøkkelbegrep:

• Migrasjon
• Identitet
• Kulturforståelse
• Innlemmingsstrategier
• Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

 

Strategiplanen – likeverdig opplæring i praksis. Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsingen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene.

 

En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet.

 

Innvandring sees ofte på som et nytt fenomen. De tankene vi hører og ser i dag, har også eksistert helt tilbake til år 1000. Ulike grupper har hatt ulik innflytelse i Norge.

Hele tiden har den norske befolkningen vært redd for det ukjente(innvandrerne). Mange av argumentene mot dette har vært konkurranse.

Integreringsproblemer er et sentralt begrep nå for tiden. Innvandrerne som nå kommer til Norge, bør passe inn, både når det gjelder utdannelse og språkmessig.

 

Stortingsmelding fra 1969: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge. Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetens side legges minst mulig hindringer i veien for dette”.

I 1975 derimot blir det innført innvandringsstopp.

 

De siste 20 årene har antall utlendinger i Norge steget kraftig. Fra å være en prosentandel på 3 i 1986, har vi i dag(2006) en prosentandel på 9. Den største andelen er ikke-vestlige innvandrere som ligger på 6 %, og har steget jevnt og trutt siden 1986. Vestlige innvandrere har holdt seg noenlunde likt siden 1986, og har en prosentandel på 3 %.

 

Grunnen til at det forekommer innvandring er for det første knyttet til jobb. Spesialister som kan gjøre oppgaver som ikke noen i dette landet kan gjøre. Dette er gunstig for de som kommer inn i landet, da det er ekstremt mye mer å hente i form av penger i dette landet.

Antakeligvis det mest ”vanlige” formen for innvandring er flukt fra, forfølgelse, fengsling eller krig. Siden det har vært, og er uroligheter rundt om i balkan-området, og i enkelte av de afrikanske landene.

Utdanning derimot, er det ikke så mange av. Noen er det, men det er veldig vanskelig å få plass i norske skoler, mye på grunn av økonomi.

Til slutt er gjenforening også en grunn til innvandring. Her har deler av en familie blitt igjen i et krigsherjet område.

 

Migrasjonsprosesser: Hjemlandet – Reisen – Det nye landet.

 

Identitet: Individualitet, familie, slekt, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion, livssyn og politikk.

 

Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv.

 

Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til. For eksempel en somalisk gutt som føler seg tilhørlig i et somalisk miljø.

 

Vanlige tilhørligheter som ofte blir omtalt er religiøs, etnisk, klasse og yrke. Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørlighet som føles truet. Det er to måter å møte denne trusselen på. Enten så bekjenner man seg til den, eller så prøver man å skjule den.

 

Kultur: Ytre kjennetegn(som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn(som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

 

Den flerkulturelle skolen har i dag vært tema som nevnt ovenfor. Dette er et tema som er ekstremt viktig i den norske skolen, da det er mange ulike kulturer blandet inn i skolen.

Hvordan man skal møte flerkulturelle elever i skolen er ikke lett, og det er noe vi har lært i denne sesjonen med Kari Spernes.

Er det noe som er nesten hundre prosent sikkert, så er det at man møter flerkulturelle elever når vi som lærere trer ut i jobb. Da er det viktig å ha kunnskaper om kulturer og forståelse av deres væremåte.

ADHD 26.03.08

 

Forelesing med Tormod Jørgensen. Han er rådgiver og sexolog. Han er rådgiver i Fredrikstad kommune.

 

Lærer har mange utfordringer i skolen som de må forholde seg til. I skolen er det barn med adhd, asberger osv. Enhver har rett til tilpasset undervisning etter deres forutsetninger og muligheter.

Når slutter tpo, og når begynner spesial pedagogikken..?

Tpo kan bety at man ikke trenger paragraf 5(gir rett til spesialundervisning). Alt skal være tilpasset den enkelte.

Hva kan læreren gjøre for at en elev som ikke vil være med i ringen som de andre elevene sitter i, når eleven bare vil gå rundt for seg selv?

• Ikke bare bruke det verbale
• Komme tett innpå eleven. Fornuftig å komme innpå han/hun for å forstå den enkelte.
• For eksempel når man skal rope at det er middag. Bedre da å gå inn til barnet og fortelle at det er middag enn å bare stå i første etasje å rope at det er middag.

 

Viktig med kognitive forståelser. For eksempel med den røde mannen i trafikklysene. Dette er ikke noen problemer for et barn med ADHD, men kan bli et stort problem hvis det er støyende omgivelser. Han vil da ikke være konsentrert nok til å huske at en ”rød mann er en død mann”. Men med et barn med autisme byr dette på større problemer.

 

Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for.

• Nivå 1. Klasseteam/trinnteam

Drøfting av eventuelle bekymringer for elever.

Hva skal gjøres?

-         Beskrivelse av utfordringer. Viktig å ikke bare være deskriptiv, men man bør se på hva grunnen kan være. Trøbbel i hjemmet osv.

-         Observasjon og kartlegging. Ikke vær subjektiv, men objektiv. For eksempel Petter slo Knut to ganger mandagen før påske.

-         Foreldresamarbeid. Er det blitt gjort noe tidligere.

-         Meldeskjema til ressursteam fylles ut.

 

• Nivå 2. Ressursteam/tverrfaglig team

Drøfting av saker

Hva skal gjøres

-         Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/tverrfaglig team

-         Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag

-         Fordeling av oppgaver og observasjon

-         Videre kartlegging og observasjon

-         Evaluering av allerede igangsatte tiltak

-         Målsetting og nye tiltak

-         Veiledning til kontaktlærer/team

-         Elevsamtaler

-         Foreldresamarbeid

-         Evt. henvisning til PPT

 

Petter fikk beskjed om å gå inn fra friminuttene 3 minutter før de andre elevene. Dette førte til at hans voldelighet mot de andre elevene ble redusert til 0. Er også andre tiltak som kan gjøres. Det at kanskje Knut sitter ved siden av Petter, kan også føre til at Petter blir veldig provosert av Knut. Derfor kan et flott tiltak være å flytte Knut til et annet sted i klasserommet, og heller sette en elev som han kommer overens med ved siden av han. Men uansett så kan ikke voldelig atferd aksepteres, så dette må ordnes opp i med foreldre og/eller hverandre.

 

• Ressursteamet består av

-         Representanter fra ledelsen

-         Spes. Ped koordinator

-         Sosiallærer

-         Evt. andre med større ansvar for spesialundervisning

-         PPT

 

• Tverrfaglig team består av:

-         Ressursteamet

-         Helsesøster

-         Representant fra Barnevernet

-         Representant fra politi

-         Representant fra utekontakten

 

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad

• Problemstillingen drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt
• Ressursmøter eller tverrfaglige møter
• Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet.
• Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøte
• Pedagogisk rapport legges ved henvisningen
• Henvisningen behandles i PP-tjenestens distriktsteam
• Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt

 

PPT’s videre arbeid

• PPT foretar en sakkyndig uttredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet

-         Foreldresamtaler

-         Observasjon

-         Kartlegging(prøver)

 

PPT utarbeider en sakkyndig uttredningsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre innstanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m.

 

• Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning
• Foresatte skriver melding om behov for spesialundervisning etter opplæringsloven § 5.1 i samarbeid med skolen
• Skolen utarbeider individuell opplæringsplan(IOP) for eleven
• PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av melding om behov og IOP.

 

Petter er nå ikke voldelig, men har begynt å stikke av fra undervisningen og skolen. Nå er det igjen krav til metode og krav til kartlegging.

 

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Østfold

En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak

 

Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/barnehage, BUP og foreldre.

 

Hoveddelen av utredningsarbeidet gjøres av PPT. BUP stiller diagnose.

 

ADHD står for: Attention- deficit hyperactivity disorder. Kjernesymptomer i ADHD er hyperaktivitet, impulsivhet og uoppmerksomhet. Andre betegnelser for ADHD er Hyperkinetisk forstyrrelse, DAMP og MBD.

 

Diagnosekriterier. Må ha minst 6 av 9 for å få diagnosen.

-         Overser detaljer, slurvefeil

-         Vansker med å opprettholde oppmerksomhet

-         Synes ikke ofte å ikke høre etter

-         Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver

-         Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter

-         Unngår, misliker, vegrer seg for mentalt krevende oppgaver

-         Mister ting

-         Lett distrahert av uvedkommende ting og hendelse

-         Glemsomhet i forbindelse med daglige gjøremål

 

For hyperaktivitet. Også her 6 av 9 for å få stilt diagnose

-         Urolig i kroppen eller med hender/føtter

-         Forlater ofte plassen sin

-         Generell rastløshet

-         Støyende i frie situasjoner

-         Ofte på farten

-         Snakker for mye

-         Buser ut med svar

-         Vansker med å vente

-         Avbryter og forstyrrer andre

 

Vanlige lærevanske-symptomer

-         Generell underyting i forhold til evnenivå

-         Påfallende variabel yteevne, uforutsigbart mønster

-         Variabel i dagsform, humør og motivasjon

-         Impulsiv arbeidsstil

-         Prosesseringsvansker: sent tempo eller for raskt

-         Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

-         Vansker med skriftlig framstilling

-         Lesevansker

-         Har kunnskaper, men vansker med å anvende dem

-         Minnespenn/arbeidsminne

-         Eksekutive vansker(organisering osv.)

-         Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

 

Lærerrollen – holdninger og leveregler

-         Vurder egeninteresse av å arbeide med elever med ADHD

-         Vurder og tilrettelegg fysiske rammefaktorer

-         Skap klarhet, oversikt og struktur

-         Oppdatert kunnskap om ADHD

-         Godt forberedt – plan a. plan b, osv.

-         Ha tro på eleven

-         Organiser nødvendig faglig samarbeid

-         Sørg for administrativ støtte

-         Styrk elevens selvbilde

-         Gi tilrettelagte prøver

 

Tiltak for elever med ADHD og lignende diagnoser

• Fysiske og sosiale rammebetingelser
• Beskjeder formidles en av gangen
• Direkte instruksjoner
• Å forebygge – føre var prinsippet
• Ha reserveplaner i bakhånd
• Skap forutsigbarhet ved rammer og planer
• Gi alternativ løsning til å slippe løs uro
• PC
• Anerkjennelse og forsterkning

 

I dag har vi godt igjennom hvordan man kan takle barn med ulike diagnoser i skolen, med særlig vekt på ADHD. Vi har fått et veldig godt inntrykk av hvordan man som lærer skal angripe denne form for utfordring.

Vi har videre fått vite hvilke tiltak som benyttes i skolen i form av ressursteam osv. Dette er noe jeg helt klart kommer til å tenke på når jeg selv kommer ut i skolen for å undervise. Jeg har selv, i min egen praksis, opplevd en elev med sterk ADHD. Ved hjelp av denne undervisningen har jeg da fått innblikk i hvorfor akkurat dette skjer i hodet på eleven. Det er ikke alltid lett å takle noe som man ikke har nok kunnskap om. Men i våres praksis har det hele tiden vært en ressurs på denne eleven, så det verst har nok vi blitt skånet fra. Uansett var det en fin erfaring å ha med seg hjem fra praksisen.

Alt i alt synes jeg det har vært nok en fin dag i pedagogikken, og som vanlig har jeg lært ting jeg ikke kunne fra før(det er vel noe man skal også). Må få takket Tormod Jørgensen for en fantastisk forelesning