Foreleser for dagen er Høgskolens egen Kari Spernes, som skal forelese om den flerkulturelle skolen.
Dagens nøkkelbegrep:
- Migrasjon
- Identitet
- Kulturforståelse
- Innlemmingsstrategier
- Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole
Strategiplanen – likeverdig opplæring i praksis. Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsingen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene.
En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.
De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet.
Innvandring sees ofte på som et nytt fenomen. De tankene vi hører og ser i dag, har også eksistert helt tilbake til år 1000. Ulike grupper har hatt ulik innflytelse i Norge.
Hele tiden har den norske befolkningen vært redd for det ukjente(innvandrerne). Mange av argumentene mot dette har vært konkurranse.
Integreringsproblemer er et sentralt begrep nå for tiden. Innvandrerne som nå kommer til Norge, bør passe inn, både når det gjelder utdannelse og språkmessig.
Stortingsmelding fra 1969: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge. Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetens side legges minst mulig hindringer i veien for dette”.
I 1975 derimot blir det innført innvandringsstopp.
De siste 20 årene har antall utlendinger i Norge steget kraftig. Fra å være en prosentandel på 3 i 1986, har vi i dag(2006) en prosentandel på 9. Den største andelen er ikke-vestlige innvandrere som ligger på 6 %, og har steget jevnt og trutt siden 1986. Vestlige innvandrere har holdt seg noenlunde likt siden 1986, og har en prosentandel på 3 %.
Grunnen til at det forekommer innvandring er for det første knyttet til jobb. Spesialister som kan gjøre oppgaver som ikke noen i dette landet kan gjøre. Dette er gunstig for de som kommer inn i landet, da det er ekstremt mye mer å hente i form av penger i dette landet.
Antakeligvis det mest ”vanlige” formen for innvandring er flukt fra, forfølgelse, fengsling eller krig. Siden det har vært, og er uroligheter rundt om i balkan-området, og i enkelte av de afrikanske landene.
Utdanning derimot, er det ikke så mange av. Noen er det, men det er veldig vanskelig å få plass i norske skoler, mye på grunn av økonomi.
Til slutt er gjenforening også en grunn til innvandring. Her har deler av en familie blitt igjen i et krigsherjet område.
Migrasjonsprosesser: Hjemlandet – Reisen – Det nye landet.
Identitet: Individualitet, familie, slekt, nasjonalitet, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion, livssyn og politikk.
Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv.
Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til. For eksempel en somalisk gutt som føler seg tilhørlig i et somalisk miljø.
Vanlige tilhørligheter som ofte blir omtalt er religiøs, etnisk, klasse og yrke. Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørlighet som føles truet. Det er to måter å møte denne trusselen på. Enten så bekjenner man seg til den, eller så prøver man å skjule den.
Kultur: Ytre kjennetegn(som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn(som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.
Den flerkulturelle skolen har i dag vært tema som nevnt ovenfor. Dette er et tema som er ekstremt viktig i den norske skolen, da det er mange ulike kulturer blandet inn i skolen.
Hvordan man skal møte flerkulturelle elever i skolen er ikke lett, og det er noe vi har lært i denne sesjonen med Kari Spernes.
Er det noe som er nesten hundre prosent sikkert, så er det at man møter flerkulturelle elever når vi som lærere trer ut i jobb. Da er det viktig å ha kunnskaper om kulturer og forståelse av deres væremåte.
