Det første jeg vil gjøre er å takke for et interessant og lærerrikt pedagogikk halv-år. Vi har hatt mange fantastiske forelesere innom, som hver for seg har hatt et stort inntrykk på de fleste studentene i klassen.

Den forelesningen som jeg tror jeg hadde hatt mest nytte av, var jeg ikke på, nemlig “Mobbing”. Men etter å ha lest boken til Terje Forsberg, som var foreleser den dagen, har jeg fått et nytt syn på mange ting i skolen. Til eksempel det Terje sier om at elever ikke skal ha anmerkninger, for de kan ha blitt mørbanket kvelden før, og grunnen til at de da har kommet for sent til skolen, kan være at de ikke har sovet noe den natten. Boken til Terje Forsberg bør bli integrert i skolen som en del av undervisningen. Da er jeg rimelig sikker på at flere av elevene tenker seg en ekstra gang om før de mobber.

Ellers var timen om sønnen til Asbjørg Bekkevoll veldig interessant. De timene som har et personlig preg, som ikke har altfor mye teori men mestopplevelser fra det virkelige liv, gir ihvertfall meg veldig mye. Man kan si så mye teori man vil, men så lenge det ikke blir utført i praksis er ikke teorien nødvendig i det hele tatt. Derfor er personlige opplevelser en viktig del å få med seg i slike forelesninger.

Jeg vil absolutt anbefale dere å ha denne typen undervisning og eksamensform også neste år. Jeg er hundre prosent sikker på at elevene lærer mer av dette, enn å bare følge med på en forelesning(som man egentlig ikke trenger å følge med på). Det å tvinge studentene til å skrive et foredrag for hver forelesningen har rett og slett vært en genistrek.